Team Haiti er endelig på Haiti!

(Vennligst skru hjernen din tilbake til i går når du leser dette.)

Vi har snart lagt bak oss 5 spennende og interessante døgn siden vi forlot fedrelandet og do til Haiti  - dette varme, vakre og spesielle landet, som er så veldig annerledes fra vårt Norge.

Reisen var bra, og gikk overraskende fort. Høydepunktet for de fleste må nevnes, og var nok Miami. Der hadde vi en natt før vi måtte stå opp tidlig for å fly til Port au Prince. Siden noen av oss aldri før har vært i USA, og man først har en natt i Miami, kunne vi ikke holde oss på hotellet de få timene vi skulle ha der. Sent på kvelden, døgnville og gode, etter nærmere 24 timer på reise og for flere særs lite søvn, tok vi derfor drosje ned til Miami beach, kjente på vannet, shoppet en suvenir og spiste pizza. YOLO. Var det verdt det? Ja.

Miami Beach (trykk på bildenefor å se dem i fullskjerm)

Signerte veggen på Miami International Airport

Vel fremme på Haiti, og etter noen dager her, begynner hverdagen å forme seg, eller i hvert fall ting som måltider og døgnrytme og sånn. Vi vekkes hver morgen av vår kjære venn Rolf (fellesnavnet på alle haner i området), som forøvrig ikke er så god på dette med biologisk klokke. Den har nemlig ingenting imot å stå opp i 3-tida. Vi prøver å drøye den til klokka 6. Da er det et helt kor av Rolfer og hunder rundt oss på alle kanter, og det er på høy tid å stå opp.

Vel fremme på Haiti møtte det oss mange inntrykk, folk og assosiasjoner til andre land vi har vært i. De første dagene var litt ekstra spennende pga mangel på felles språk, og dermed også noe usikkerhet når det kommer til rutiner, regler, huset, opplegget og alt egentlig. Men mye kom på plass når et par personer til kom på plass.

Ellers, har vi fått beskjed om at denne første uka blir ganske rolig. De kaller det "rest and get used to the climate" - vi liker det! Ligger på altanen og leser bøker og løser kryssord, spiser god haitiansk mat og blir litt kjent i området. Vi har hatt et par turer rundt i nærområdet, først og fremst i bil. Stor bil, få seter - men lasteplan! Hurra! Haitianerne er litt overrasket når vi insisterer på at vi gjerne vil sitte bakpå lasteplanet. Vi forklarte de veldig greit at dette er noe vi ikke får lov til i Norge, men alltid har hatt veldig lyst til. De synes det også er litt rart... Deilig med frisk luft (eller, ikke alltid så veldig frisk, men i hvert fall luft) og vind, sol på kritthvite ansikter og mye interessant å se - vil liker å sitte bakpå!  En del blikk og oppmerksomhet blir det også, noe som kan være både kjekt, ubehagelig og rart. Her heter vi: BLA! Godt å vite, så vet vi i hvert fall om det når folk snakker om oss, om vi ikke forstår hva de sier.

Noe av det vi kan se fra lasteplanet-  imponerende!

Fire "blanc" jenter på lasteplanet

I dag har vi vært i en liten slags landsby som er bygget opp etter jordskjelvet, av folk som fikk ødelagt hjemmene sine i Port au Prince. Den lå høyt oppi en fjellside, og utsikten var helt fantastisk! På toppen av bebyggelsen lå kirka, med åpne vegger ut mot det nydelige synet av fjell, hav, hus og natur. Mektig! Guds storhet var lett å få øye på. Både i utsikten og i folkene vi møtte. Vi ble utrolig godt tatt i mot både i kirka og de andre stedene vi var innom. Mange fine folk! Og det ble mye hilsing og praktisering av det lille vi har lært av språk.

Utsikten fra kirken- Fantastisk!

Vår venn Judex møtte menigheten sin igjen etter å ha vært i Brasil i 1,5 år. -Gjensynsgleden var stor!

Brothers and sisters

Appropos språk. Vi er rimelig språkforvirra om dagen. Hodet og munnen går litt i ball, noen ganger står vi helt fast, og noen ganger begynner vi på feil språk. Mye humor! La meg forklare... Vi snakker norsk til hverandre, og engelsk med noen av folkene her, prøver å lære dem både litt norsk og engelsk, og så prøver vi å lære litt kreol og  fransk, så vi kan kommunisere med  resten av huset og folk ellers - og så var det det å skille de to da. Og i tillegg snakker flere i staben portugisisk fordi det er en barsiliansk organisasion, og det har vi lært litt av i høst alle sammen, så vi prøver litt på det og, og oppå det blir det og litt spansk - fordi de to ligner, pluss at det er mye brukt av en brasilianer her som ikke snakker engelsk. Og hodene våre svitsjer også over til f.eks. litt tysk, swahili og andre fraser av språk vi har lært her og der  - bare fordi språkdelen av hodet er i høyspenn.. Festlig

Til helga skal vi på laaang tur i ei uke. Kjøre i 12 timer til to landsbyer. Der skal vi leve sammen med folkene på den måten de lever, besøke kirker og forhåpentligvis bidra med noe. Stort mer enn det vet vi ikke. Det blir spennende og helt sikkert utfordrende! Bare det å sove i telt uten vifte f.eks... Men vi gleder oss!

Vi tror vi kan trives i dette landet. Dette utrolig vakre landet. Jeg tror flere av oss ikke helt hadde ventet det å møte så mye vakkert her. Høye fjell, med mektige formasjoner, hus som klamrer seg til fjellsidene, mye grønt mellom alt det tørre, rosa blomster som dekker piggtrådene, havet som vi ser når vi kommer høyt nok opp, og folkene. Som smiler, tross alt de har vært igjennom. De som klemmer oss inderlig som brødre og søstre, ikke som hvitinger. Og slik de støtter og hjelper hverandre. Og synger takkesanger til Gud. Vakkert!

Tres Belle